- Fra serien "Siste halmstrå" -

Malerier

Akryl på papir

Format 59x89cm

Innrammet format 70x100 cm med passepartout.

Denne serien er malt på baksiden av gamle 60-talls masonittplater fra huset til Pål. Platene er behandlet med gesso, og dekket med akrylmaling og blekk .

Format 22,5 x 30,8 cm

Rammet inn i 30x40 svart ramme med off white passepartout med Art glass.

Tittel: "Fornektelse no 1"

Oljemaleri med detaljer i blekk - format 70x100cm

Tittel: "Takknemlighet no 2"

Tittel: "Skam"

Tittel: "Takknemlighet no 1

Tittel: "Plukke fra øverste hylle"

Tittel: "Tygge på et strå"

Tittel: "Trekke det korsteste strået"

Tittel: "Fornektelse no 2"

Tittel: "Fortvilelse"

Tittel: "Beserk"

Tittel: "Tvil"

Tittel: "Nølende"

Tittel: "Anger"

Tittel: "Avsky"

Tittel: "Takknemlighet no 3"

Akryl på lerret

Format 70x100cm

Tittel: "Takknemlighet no 4"

Tittel: "Forvitre"

Blekk og oljepastel på papir

Skjulte slag

Akryl på papir

De sier ingen ser det,

men jeg kjenner hver strofe i huden.

Hver latter, et kutt,

hver spøk, en dolk i hjertet.

“Du tar alt så tungt,” sier du,

med smil som knuser meg i tusen.

Du kaller det kjærlighet,

men jeg kjenner smaken av gift.

Ordene dine vever bur rundt meg,

usynlige, men sterke som stål.

Jeg roper, men ekkoet dør

før det når ditt døve øre.

En krig uten arr, sier de,

men jeg vet sannheten:

De dypeste sårene blør aldri,

de gjemmer seg i sjelen.

-AI-generert dikt for inspirasjon -

Illustrasjon til diktet "Jeg ser deg"

(Akvarell)

Jeg ser deg

Det hadde hendt ganske ofte.
At han trådte feil.
Det var liksom så vanskelig å forstå alle disse ordene.
Tverr og vanskelig sa de at han var.
Ja, noen hadde til og med kalt han for en jævla drittunge.
Han ville ikke være annerledes.
Han ville ikke skille seg ut.
Det eneste han ønsket, var å høre til.
Bli sett, godtatt og anerkjent for den han var.

Ordene og bokstavene stokket seg om i en kjede av uforståelighet. Han fikk det bare ikke til! For å skjule sin egen tilstrekkelighet kom klovnemasken på, og med den fulgte de vonde ordene. De som grov seg så dypt inn i sjelen at sårene aldri kom til å gro.

Slik hadde det vært for ham så lenge han kunne huske.
Helt til hun kom.
Hun som så bak masken.
Hun som tryllet med ord og bokstaver.
Jeg ser deg, sa hun.
Og det var nettopp det hun gjorde.
Hun så, anerkjente og bekreftet hans eksistens og verdighet.
Hun løftet han opp bare ved å være.
Slik hun var for så mange andre, uten kanskje å vite det selv!

(Dikt av Inger Helen Austjore Bull)

Malerier med tekst

"Det perfekte hjertet"

(Akvarell)

Historien om det perfekte hjertet

En ung mann sto en dag midt på byens torg og hevdet at han hadde det vakreste hjertet i hele byen. En stor folkemengde samlet seg rundt ham, og alle beundret hjertet hans, for det var virkelig perfekt. Det var ingen feil eller arr på det. Alle var enige om at det virkelig var det vakreste hjertet de noensinne hadde sett. Den unge mannen var svært stolt og skrøt enda mer av sitt perfekte hjerte.

Plutselig kom en eldre mann fram fra mengden og sa: “Ditt hjerte er ikke i nærheten av å være så vakkert som mitt.” Den unge mannen og de andre så på det gamle hjertet til den eldre mannen. Det slo sterkt, men det var fullt av arr. Det hadde deler som var fjernet og erstattet med andre biter som ikke passet helt perfekt, så hjertet hans så litt ujevnt ut. Noen steder var det dype groper der biter manglet helt. Folk stirret – hvordan kunne han si at hjertet hans var vakrere?

Den unge mannen lo. “Du må spøke,” sa han. “Sammenlign hjertet ditt med mitt. Mitt er perfekt, mens ditt er et kaos av arr og hull.”

“Ja,” sa den gamle mannen, “ditt hjerte ser perfekt ut, men jeg ville aldri byttet med deg. Du skjønner, hvert arr på mitt hjerte representerer en person jeg har elsket, og som jeg har delt en del av mitt hjerte med. Jeg har gitt en bit av mitt hjerte til dem, og ofte har de gitt meg en bit av sitt i retur for å fylle tomrommet. Men fordi bitene ikke alltid passer perfekt, har jeg noen ujevne kanter, som jeg setter stor pris på, fordi de minner meg om kjærligheten vi delte. Noen ganger har jeg gitt bort biter av mitt hjerte uten å få noe tilbake. Disse tomrommene er smertefulle, men de minner meg også om kjærligheten jeg har følt. Så, mitt hjerte er en sum av kjærlighet og smerte, og det er derfor det er vakrere enn ditt perfekte, men ubrukte hjerte.”

Den unge mannen sto stille og visste ikke hva han skulle si. Han gikk fram til den gamle mannen, tok en bit av sitt perfekte hjerte og ga det til ham. Den gamle mannen tok en bit av sitt eget arrdekkede hjerte og ga det til den unge mannen. Bitene passet ikke perfekt, men den unge mannen så på hjertet sitt, som nå ikke var perfekt lenger, men mye vakrere enn før, fordi kjærligheten fra den gamle mannen fløt inn i det.

-Forfatter ukjent-

Ta kontakt